Industriproduksjon i Norge er i ferd med å omstilles for å imøtekomme fremtidens skjerpede krav. En viktig del av målsetningen innebærer at man lever opp til fremtidige miljømål og at Norge skal bli en ledende aktør for fremstilling av nye kraftkilder for denne fremtidige industriproduksjonen. Det skal bli en industri i seg selv.
Norge ligger i en god posisjon for selv å benytte seg av alternative energikilder
Det største problemet med naturlig kraftproduksjon, er at den ikke er noe konstant. Vinden blåser ikke alltid, 
solen skinner ikke alltid, og tidevann har en rytme som nekter å anpasse seg samfunnets forbruksmønster.
Dette er derimot ikke en ny utfordring for kraftprodusenter. Kullkraft, gasskraft og atomkraft byr på de samme problemene. Det å skru av eller på et stort kraftverk er ikke noe som er gjort på noen timer. Det tar dager å stanse slike prosesser. Derfor finnes det allerede fungerende løsninger for hvordan man sparer overflødig kraftproduksjon.
Ett av de beste naturlige batteriene finner vi i utbygde vannkraftverk. Med sirkelsystemer og oppfangingsbasseng, kan vann som har gått gjennom turbinen igjen pumpes opp til reservoaret, i perioder med overproduksjon av strøm på annet hold.
Vestlandet med sine mange kraftverk byr derfor inn til at man kan integrere vindkraft i eksisterende systemer, men man finner vannkraftverk i store deler av det langstrakte Norge. For tiden brukes allerede slike systemer. Kablene som allerede strekker seg gjennom Nordsjøen brukes til å drive slike pumpeanlegg allerede, på de tidene av døgnet hvor det på kontinentet hersker overproduksjon.
Solcelleproduksjon i Norge
Nye gjennombrudd i reaktorteknologien for solceller har brakt med seg store fremskritt for norsk solcelleproduksjon. Samtidig fremmes det utbygging av solceller i Sør-Norge med statlige midler. Spørsmålet blir 
om det lønner seg. Cellene, eller photon-voltage-anleggene, egner seg allerede bedre for situasjoner når det er lett skydekke, enn når det er direkte sol, men spørsmålet er fortsatt om det ikke eksisterer komparative fordeler, med å eksportere solceller til sydligere strøk, heller enn å montere slike kostbare anlegg med massive subsidier, i et land, hvor man skryter av at den beste sommerbyen, Grimstad, kan skilte med hele 4 solskinnstimer per dag i snitt. Dertil er energibehovet i Norge på sitt største på vinteren, dere vet, når solen forsvinner fra himmelen i noen måneder i strekk for mesteparten av landet.
I dag brukes fornybar-satsing for å drive opp strømprisene
For å fremstille på forståelig vis, hvor mye satsingen på fornybar energi koster, kan man se på markedsp
risen for strøm, sammenliknet med de strømprisene som må til for at fornybar kraft skal lønne seg. Satsingen på fornybar vindkraft i Danmark, finansieres over strømprisen til vanlige forbrukere. Industri og storfinans har selvfølgelig brukt sin lobby for å slippe unna å bidra. Den internasjonale spot prisen ligger på rundt 40 øre per KW/h, mens man i Danmark i dag betaler rundt Nok. 3 per KW/h.